Jeg kan da ikke være dårligere!
Jeg skulle liksom rydde i LP'platene mine jeg da.
Og JA; jeg har tatt vare på alle LP'ene mine. De er jo fulle av musikk som var viktig for meg i ungdomstiden min. Den gang hadde jeg allverdens tid til å høre på musikk, diskutere den med andre, gå på konserter, høre på radio, studere cover, lese tekster, se hvem som sto for tekst og melodi, hvem musikerne var, osv.
Jeg vet dette er en ukjent verden for dere som endel yngre enn meg, men dette var en viktig del av livet for oss som var unge på 70-80tallet. Iallefall i mitt miljø.
Men de tar jo plass disse store, vakre vinylplatene, så jeg ville luke ut de jeg hadde mistet interessen for og som var helt uaktuelle å spille igjen.
De står selvsagt alfabetisk hos meg, - det har de alltid gjort, og jeg satte meg på gulvet i fred og ro og gikk igjennom alle sammen.
Men jeg lurer jo litt på meg selv når det gjelder musikksmak.......
På G lå disse side om side: Svenske svisker fra Gemini, melodiøs og vakker rockemusikk fra Eddy Grant, hamrende gammeldags rock fra Jerry Lee Lewis-filmen. Og Grieg.
Og glemte jeg dama foran? Country, selvsagt! (Crystal Gayle)
Noen som føler for å danse når de ser dette coveret?
Et paradoks da er at hans største hit sannsynligvis er
I DON'T WANNA DANCE.....
Eller husker dere kanskje GIMME HOPE JOANNA?
Joanna refererer til Johannesburg, og jeg skal ikke senke den gode bloggestemningen vi omgir oss med ved å nevne apartheid, men det er altså det sangen handler om.
Jeg skal ikke skryte på meg et enormt politisk engasjement fra min ungdomstid, så jeg må innrømme at MIN sterkeste minne om Gimme Hope Joanna går tilbake til noen fine treningskvelder ute på et friområde i Skien.
Hver mandag arrangerte byens turngrupper felles trening.
Da sto 4 instruktører i ring i midten på en stor, åpen plass.
Så spilte de HØY musikk mens flere hundre av byens innbyggere i alle aldre fulgte instruksene.
Flott, hard trening, og fantastisk deilig å trene ute.
Faktisk tror jeg det ALLTID var fint vær? (Selektiv hukommelse??)
GIMME HOPE JOANNA varer i over 4 minutter, og hver gang Eddy sier HOPE, så skulle vi HOPPE!
Så ser du en godt voksen dame i en butikk som hopper til muzak'en, så er det altså meg som bare ikke kan oppføre meg normalt når den sangen spilles.
Har du ikke hørt den?
Trykk HER, da vel!!!
P.S.
Og hvordan gikk det med ryddingen min?
Jeg hadde 180 LP'er da jeg startet utvelgelsesprosessen.
Og nå har jeg......
...... 180 LP'er.
(Hoppeprinsessen er lånt av http://www.travelblog.org/.)