lørdag 28. august 2010

Cath Kidston - 2. episode

Igår hadde jeg det deilige blomstrete innlegget om teserviset fra CK, men idag skal jeg fortelle en historie som vil sjokkere dere alle:



I sommer var vi igjen heldige å bli invitert til et vennepar som har hytte ved et godt fiskevann dypt inne i skogen.


Dette er et deilig sted: Ingen vei, ingen mobildekning, ikke TV, vann hentes i bøtte, strøm fra solcelle, beitemark i egen dynge, hjort bak utedoen, masse fisk i vannet, gode drikkevarer i skapet og god kokk i kjøkkenkroken.

Her er det ikke så nøye med noe. Her kan en slappe av.



Og så skjedde det!
Plutselig hørte jeg et nys.
Det var min mann.

Så fikk jeg se mannen min stikke hånden i lomma på fleecegenseren på jakt etter pakken med papirlommetørklene.

Og opp av lommen dro han........



Der sto han med gummistøvler, fiskestang, møkkete klær og caps
og ville snyte seg i mine Cath Kidston-lommetørkler!!

Og til og med de rosa!!!!!???!!

Da jeg fikk tekoppene fra CK (- se forrige innlegg), så fikk jeg nemlig også 3 pakker papirlommetørkler. De er jo SÅÅÅ nydelige.


"Skal du SNYTE deg i de der?? Du kan jo ikke BRUKE dem??!!!"

"De lå jo på kommoden i gangen", - prøvde min kjære å si.

"Jammen, du må jo skjønne at de ligger til PØNT!!!!"


Med skjelvende hender fant jeg en hvit pakke med lommetørklær fra REMA i sekken min som mannen min fikk til fri benyttelse, la den sarte, rosa lille saken i et trygt, tørt siderom i samme sekk, og satte meg skremt, men lettet tilbake i lyngen.

Det var jammen nære på.


The End




fredag 27. august 2010

Cath Kidston - 1. og viktigste episode







Hva ville du si om en sånn kom i posten en dag??
Vel, jeg ble vel ikke VELDIG overrasket ettersom jeg etpar uker tidligere selv hadde gått inn på Cath Kidstons nettbutikk og bestilt..........
                                                                    ..
                                                                         
                                                                    --

                                                                    --
                                
                                                                    --




Som noen kanskje husker kom noen snille Englandsfarere hjem med 4 tekopper tidligere i sommer.
Men ettersom jeg ikke kunne se for meg at noen i overkommelig nær fremtid skulle ta seg en tur innom en butikk i UK og kjøpe de livsviktige asjettene for meg, så tok jeg kredittkortet i egne hender og bestilte dem på nettet.

Så nå har jeg 4 kopper og 4 asjetter. Fløtemuggemuggen og sukkerskålen på bildet under hadde det jo også vært moro å ha, men jeg trenger ikke dem, så nå er jeg fornøyd.


Og dette ble ikke så dyrt heller. Det er jo litt viktig å holde seg under grensen på kr 200,- så en slipper å fortolle, og dette gikk fint!











Tenk, dette er MITT kjøkkenbord
med dette deilige serviset!






(Men siste ord i Cath Kidston-saken er IKKE sagt!       
Fortsettelse følger.........)

torsdag 26. august 2010

Villa Midtåsen i Sandefjord


I sommer dro vi til Sandefjord og besøkte VILLA MIDTÅSEN  hvor den store skipsreder Anders Jahre bodde. Og at fyren hadde humor forstår en når en ser dette artige maleriet.

Det hang i kjelleren. Og det var kanskje like greit.


Det flotteste ved hele stedet er nok utsikten, spør du meg.
(Folkene på bildet er noen vanlige nysgjerrige som meg, som bare aldri flyttet seg!


Huset er en stor mursteinskoloss i mine øyne, så det  kan dere se på HER hvis dere gidder. Jeg tok ikke bilde av bygningen utvendig i det hele tatt (gjesp).

Den er tegnet av Arnstein Arneberg på 30-tallet og jeg vet ikke jeg; noen av det han har tegnet er fælt. Eller er det bare MEG som synes Oslo Rådhus er en firkantet, brun, diger ekkel ting?

Men INNVENDIG var det nyyyyyyydelig! Som å gå inn i en Poirot-episode. Bare se på dette badet:





Soverommet som lå vegg i vegg:






Verdens søteste lampe, spør du meg.

Og her er en godbit til:

OG enda en......

(Denne hang i trappen, og så ut som som om den var laget av en mix av candyfloss og edderkoppnett.)
Ifølge guiden er den fremdeles i salg. (Neppe på Bohus...)


Punsjsett.


Stedet er absolutt verdt et besøk, men ettersom det bare er noen utvalgte lørdager det er åpent, så skal det planlegges litt for å få det til. Men vi klarte det tilslutt!
Jeg håper de få bildene jeg tok viste litt av hvordan det så ut der. Stedet kan faktisk leies til selskap. Det er massevis av malerier, gobeliner og antikviteter der.


tirsdag 24. august 2010

St. Bernhard

Jeg har fortalte noen småmorsomme historier her før, og oppdaget plutselig at de nesten alltid inneholder historier om HUNDER!

Og her er en til:

For noen år siden fortalte en venninne at foreldrene hennes hadde kjøpt seg valp.
St. Bernhardshund.
Den var så liten og nusselig.
I sånn cirka 20 minutter.

Så begynte den å vokse.
Og vokse.
Og vokse.


Ettersom min venninnes mor var hjemme med valpen på dagtid, var det hun som kjørte rundt med den i bilen.

Problemet var at den forvokste valpen drev å gnagde på innredningen i Polo'en mens hun kjørte, så en helg laget mannen et bur som passet akkurat inn i bilen når baksetet var nedslått.
Da ville det bli umulig for umuliussen å fortsette sine ødeleggelser.
Og så dro de på tur.

Valpen, som fremdeles var valp hadde oppnådd minst fullvoksen størrelse da denne episoden skjedde. 
(Han var vel egentlig for en ungdom å regne; uerfaren og vill, men i voksen kropp.)
Valpen skjønte ikke at bilen som hittil hadde vært en diger gnageleke plutselig hadde blitt et fengsel.
Iallefall ikke før han var inne i buret, og det var for sent å trekke seg tilbake.

Min venninnes foreldre kjørte langt inn på en øde vei i Telemarks skoger, og slapp hunden løs slik de pleide.
Der hadde de en fin ettermiddag med lek og moro.

Tilslutt var både hunden og eierne trøtte og fornøyde, og skulle vende snutene hjemover.

MEN.........
Hunden ville IKKE inn i buret igjen. Samme hvor mye de lokket, løftet, kjeftet og svettet, så var det plent umulig å få bikkja inn i bilen igjen.
De forklarte: "Den veide enormt mye, og gjorde seg slapp i kroppen så det var helt umulig å løfte den, samme hvor mye vi prøvde. Den ble sikkert 3 ganger så tung som i virkeligheten med den effektive nekter-å-samarbeide-teknikken."

Vel, eierne tenkte at de skulle vel få den til å gi seg, så de begynte å kjøre sakte hjemover mens hunden sprang halsende etter. Den var jo sliten i utgangspunktet, ettersom den jo egentlig var en valp, så de regnet med at når de etter en stund stoppet ville den gi seg og klatre inn i bilen.
Men nei.
Dette gjentok seg 3 ganger, og tilslutt var de så fortvilet.
Det var langt hjem, og hunden måtte jo være med.
Og buret kunne ikke demonteres.

Da de stoppet for 3. gang ble dørene til førersetet og passasjersetet stående åpne, og SVUSJ så var hunden inne i bilen og la seg på tvers av forsetene.

Og like mislykket som forsøket på å få drittbikkja INN i bilen, så var det helt umulig å få beistet UT av den.
De ga opp.

Så tilslutt fikk mannen lirket sin magre kropp inn på en snipp av førersetet, så han såvidt rakk pedalen, og fruen måtte ..........ja, selvsagt, .....krype inn i buret.

Og så gikk turen endelig sakte hjemover.

Men straks hunden skjønte den hadde vunnet kampen, satte den seg kjekt opp på passasjersetet og kikket seg fornøyd rundt på denne fine bilturen!


Og sjåføren som nå så hundebeistet sitte så kjekt som et menneske i setet OG så permanenkrøllene til kona si stikke opp av buren bak, holdet jo på å le seg ihjel!!!

Fruen selv, sliten og oppgitt som hun var, kjeftet besatt og var skikkelig redd for at han skulle kjøre av vegen, slik som han lo.

Da de nærmet seg huset sitt, la hun seg ned i buret så ikke naboene skulle se hun satt der.



(De har ledd mye av historien etterpå, men de forsto også at dette ikke var rett hund for dem, så den ble dessverre omplassert. Eller kanskje heldigvis for alle parter.)

Bildene har jeg lånt litt her og der på nettet.


lørdag 21. august 2010

God elg!


Noen som lurer på forbindelsen mellom overskriften og første bilde?
Det får dere lure på litt til, for først skal jeg fortelle noe morsomt:

Lokalavisa vår har hver sommer en konkurranse om hvem som har Larviks Vakreste Hage.
Hver uke besøker avisa en hage som noen har tipset dem om, og når sommeren er slutt avgjør bygartner-damen m.flere hvem som blir årets vakreste.

Og jammen ringte de meg nylig og spurte om de kunne komme hjem til MEG og lage reportasje!!

Det kunne jo vært moro, hvis det bare ikke var for at jeg hadde vært på ferie i 2 uker med naboen som snill vannehjelp, + at jeg satt på en fjelltopp (1102 m.o.h.) i Gausdal da avisen ringte.

Så som dere sikkert skjønner kunne ikke min hage vises i dagspressen denne sommeren. Men kanskje neste????

Vel, så skal jeg vise et artig bilde:


I leiligheten vi leide sto dette uvanlige TV-bordet.

 Noen som ønsker seg et slikt??  Ikke det?!!

Jeg gjentar:

God elg!

mandag 2. august 2010

Sommer, sommer, sommer!

Jeg er så fornøyd med denne sommeren!


Det har ikke vært noen overdreven varme her på Østlandet, og noen er kanskje lei seg for det?


Men mannen min som jobber har ikke fått heteslag.
(Men en kald øl smaker visst godt allikevel.)


Hagen og plenen har ikke tørket, og sol og regn har avløst hverandre akkurat passe.


Potten med jordbær fortsetter å gi meg bær.
Ikke så mange og ikke så store, men duverden så deilige!


Jeg har visst endel ting framme på uteplassen ifølge besøkende, men jammen er det mulig å henge litt mer på veggene. I kveld kom denne hylla med speil opp. Den blir kanskje med inn til høsten?


Jeg har ikke helt bestemt meg for hva som skal stå i den.

Kanskje jeg skal legge en rund brikke dobbelt i bunnen?

Jeg fortsetter å kose meg ute.
Måtte denne flotte sommeren vare EVIG!!


Related Posts with Thumbnails