Biblioteket har mange fine bøker, og her er en jeg har blitt veldig glad i, og vurderer å knabbe låne leeeeenge!
Den er stor og tung, og jeg ble helt betatt da jeg åpner den! Se på dette deilige bildet på side 2 og 3:
Og det bare fortsetter.......
Her tror jeg nesten en kan finne oppskrifter på alt mulig rart som blir laget i Norge. Første del av boken er kanskje det mest interessante, for der er det samlet utrolig mye informasjon om norske mattradisjoner før i tiden. Navn på forskjellige måltider, for eksempel. Ja, jeg lurer på; sier noen av dere
ØKT fremdeles? Tror nok ikke det, nei. Men det var et vanlig uttrykk hjemme hos mine foreldre. Det ble brukt av bøndene her på Østlandet, og betyr
et måltid ved 4-tiden. Du tenker kanskje at "jammen, da er det jo middagstid", men MIDDAG hadde vi halv 12. Da hadde mine foreldre vært oppe i mange timer allerede.
Det var interessant å lese om hva vi spiste før poteten kom til landet, for eksempel. Og gaffel har vi bare brukt i litt over 100 år. Boken er stappfull av
norsk mathistorie!
Flotte bilder er det også mange av, både nye og gamle. Se på det flotte brødet på bildet under:
Og neste bilde jeg har kopiert fra boken er jo helt fantastisk! Det ser ut akkurat som min sommer da jeg vokste opp. Hest og høyvogn, bratt og varmt. Storesøster som fikk den tøffeste jobben; å tråkke høylasset. Jenta i bakgrunnen ser ut som meg. Jeg hadde til og med sånn hårsveis!:
Jammen er det lett å få nasjonalfølelse av en sånn bok. Jeg hadde også stor glede av den i forbindelse med
tanker jeg har hatt
om mat i det siste:
Vi har mer enn nok mat i vår del av verden. Vi spiser for mye. Vi putter i oss både sunt og usunt, og til syvende og sist ender det med at de fleste av oss har større kaloriinntak enn det kroppen forbrenner, og vi veier for mye.
Det er ikke alltid verdens enkleste sak å endre på det, så jeg tenker sånn: Hvis det allikevel går UTFOR med oss når det gjelder vektøkning, så er det vel bedre å spise for mye
GOD ,
SUNN og
ORDENTLIG mat enn for mye av all halvfabrikata og ferdigmat som er tilgjengelig. Den er full av salt og alt mulig annet rart, så da må det da være bedre med
ferske og rene råvarer tilberedt med egne hender?
I media nå høres ord som
SLOW FOOD og
MATGLEDE.
Det er vel ikke mye matglede i å slenge en Grandis i stekovnen? Og fiskepinner med remulade fra tube? Godt, eller??? (Been there; done that.)
Og nå tenker du kanskje: "Hvordan i all verden skal jeg liksom rekker å lage mat fra bunnen av?"
Godt spørsmål.
Men tenk på det, da. Jeg har aldri vært glad i å lage mat, men jeg blir mer og mer stolt av å kunne lage mat slik min mor laget den, med grønnsaker og kjøtt eller fisk, og salt og pepper som eneste krydder. Hemmeligheten er oftest
råvarene. Hvis en har gode råvarer gjenstår det bare å lære seg tilberedingsteknikken. Og internett og kokebøker hjelper oss der.
Neste uke skal jeg i slakterbutikken og kjøpe oksehaler og kraftbein. Da skal jeg koke kjøttkraft som jeg bruker til sauser og supper i tiden framover. Det gir en mye bedre smak enn suppeterninger (som er fulle av salt), og det viktigste er nok at jeg føler
matglede ved å lage min egen kraft og putte den i fryseren til senere bruk. Det lukter godt i huset, og jeg blir stolt av meg selv. Mestringsfølelse de luxe.
Men så må jeg også innrømme at idag var jeg i fiskebutikken og
kjøpte fiskekraft. Der kapitulerte jeg nemlig, innlandsjente som jeg er. Men i fiskebutikken fikk jeg deilig kraft til kr 30,- pr liter!! Nå skal det blir ordentlig fiskesupper her framover, og saus til fisken.
Risotto med havets frukter/Frutta di mare skal jeg også prøve meg på. (Jeg var jo på
"Italiensk" restaurant nylig og fikk inspirasjon.)
Hvis du fremdeles henger med på dette innlegget, så er det vel fordi du er:
1) Enig med meg og interessert i temaet.
2) Irritert og vil skrive en irettesettende kommentar under her.
3) Det er ikke noe interessant på TV akkurat nå, så jeg kan jo like gjerne lese litt her.
4) "Nå skal jeg også bli litt flinkere til å lage ting fra bunnen av - og lage blogginnlegg om det!"
Den siste liker jeg. Gjelder den
DEG? Jeg håper det.