søndag 29. april 2012

Konfirmasjonstider - Scrapbooking

Jeg har laget to konfirmasjonskort i år. De må selvsagt vises fram!


Knyting i siden, og når det åpnes er den en lomme til å putte penger i, og en lomme med tags. En tags har et tekst-stempel. Den andre tagsen er til å skrive personlig hilsen på.


Baksiden:



Det andre kortet er i andre farger, og jeg hadde et bilde av en liten kjerub som har så lurt uttrykk. Det ville jeg bruke:


Den lille engelen hadde en pil og bue i hånden, og det er jo liksom mer et kjærlighetstegn, så egentlig passet den ikke så godt til et konfirmasjonskort. Men så sjarmerte han meg med smilet sitt, og måtte med. Jeg plasserte en stor blomst over pil og buen. Fungerte sånn bob-bob:



I disse nettbanktider synes jeg det var unødvendig å bruke ordentlige penger i kortet. Derfor ble pengene overført til bankkonto, og små kopier av sedler skrevet ut fra nettet og limt inn i kortet. 






Da har denne lille luringen forlatt vårt hjem, og jeg har bare bildene igjen. 


Ha en fin uke!


lørdag 28. april 2012

Tusle, tusle

En uke kan inneholde litt av hvert. Gleder og utfordringer. Sånn har jo dere det også. 
Derfor må jeg si at det er deilig å kunne tusle rundt i sin egen lille, trygge stue noen minutter en fredags ettermiddag, plukke litt på blomstene, sjekke om støvnivået er å leve med, tenke ut noe godt til kvelds og glede seg til Nytt på Nytt.


Takke REMA1000 for rosene de stadig har på tilbud. La oss håpe dyrkingen av dem ikke ødelegger en bit av kloden eller utnytter arbeiderne og utsetter helsen deres for fare....


Rette litt på skospennene jeg fant i en bruktbutikk, og som glitrer så fint i lampelyset. Som du ikke ser her på bildet. Jeg burde kanskje få meg en blitz.



Jeg må stadig kikke litt på mine 40 år gamle dukkemøbler. Blir jeg aldri lei dem? Neppe.


Huffda, jammen er det dårlig lys på en regnvåt ettermiddag. Blir det sol snart?


Mitt romantiske skap....




Ja, ja. Da er rundturen over, og helgen kan begynne! God helg, alle sammen!




fredag 20. april 2012

Månen

For en stund siden fant jeg tilfeldigvis bloggen til Mia i Myra.
Hun hadde noen fantastisk bilder i et innlegg, og jeg MÅ bare vise dem til mine følgere jeg også:






Det er en som heter Laurent Laveder som har tatt dem. Kreativ fyr. Han har mange fine bilder på siden sin, så trykk gjerne på navnet hans og kikk litt selv. Eller trykk HER og se flere månebilder.


God helg!!


torsdag 19. april 2012

Loppehistorier

Jeg leste et blogginnlegg om loppemarkedfunn en dag, og plutselig dukket det opp noen hyggelige minner fra tidligere års loppemarkeder i hodet mitt. Vil dere høre?




På loppemarkeder er det vel mest damer egentlig, men endel eldre og noen yngre mannfolk liker også å snoke rundt på jakt etter skatter og samleobjekter. 


Det med kjønnsfordelingen er igrunnen likegyldig for meg, men noen ganger er det kjekt med sterke, unge karer i nærheten. En gang var jeg nemlig tidlig ute på et loppemarked og fant et gammelt, tungt bord som jeg klarte å slepe med meg til bilen. Jeg trodde jeg skulle, så tungt var det.
Vel framme ved bilen klarte jeg bare ikke å få løftet det inn bak i bilen, og sto og kikket etter noen som kunne hjelpe. Bilen sto rett ved der folk gikk mot loppemarkedet, men alle som gikk forbi var enten damer som ikke så så sterke ut, eldre mennesker eller mannfolk med en haug med unger og barnevogn. 



Men DER, der kom en ganske ung fyr som så sprek ut. Jeg fikk øyekontakt, begynte på et høflig "Du, eh?......"

Han fortrakk ikke en mine, gryntet bare et imøtekommende "Eøø!..." og tok tak i andre enden av bordet og løftet det inn sammen med meg på to sekunder. Og så gikk han videre uten noen videre kommunikasjon. Jeg sto litt fortumlet tilbake, men med bordet inne i bilen kunne jeg ta en ny runde på loppemarkedet. Og kjøpe litt mindre ting denne gangen. Grei fyr!!




Jeg har forresten en annen mannfolkhistorie fra loppemarked også.
En gang sto jeg ved et bord i en gymsal hvor de hadde funnet ut at alt skulle koste kr 5. De hadde nok tenkt riktig i starten og satt billige ting på det bordet. Men så viste det seg at UNDER bordet sto mange uåpnede esker. Ungdommene som var selgere pakket opp disse eskene etterhvert som det ble ledig plass på bordet, og hadde ikke begrep om pris, så jeg oppdaget at det dukket opp litt av hvert av noen skatter fra eskene. 

Ved siden av meg sto en fyr på min alder, men han la jeg ikke merke til med en gang. Men etter en stund ble jeg klar over at han gjorde som meg; sto og småryddet litt på bordet sånn at det ble ledig plass for ungdommene så de kunne sette fram nye ting fra eskene. Sleipinger?? VI?!
Neida, bare veldig, veldig smarte!

Og vi trang ingen spisse loppemarked-albuer, vi samarbeidet fint. "Den vil jeg gjerne kjøpe, hvis ikke du vil ha den", kunne jeg si høflig. "Er du interessert i denne?" spurte han når noe annet interessant dukket opp. Og vi sto og vi sto. Side om side fulgte vi med på at eske etter eske ble pakket opp, og vår egne poser fylte seg opp sakte men sikkert.

Til slutt var det ingen flere esker, vi nikket fornøyde til hverandre og gikk ut i sola og vaffelduften.





Men mine fleste loppemarkedminner inkluderer nok damer jeg kjenner. Eller ikke kjenner.
En ung, chic dame i 30-årene ser jeg på absolutt ALLE loppemarkeder jeg går på. Hun er pen, flott, moderne og ser absolutt ikke ut som om hun kjøper klær og ting på loppemarked. Men hun går iherdig igjennom alle kleshauger, studerer gamle duker nøye, finkjemmer bordene med nips. Men hun prater aldri. Hun har mer enn nok med å jobbe seg raskt og effektivt gjennom lokalet.

En pratsom loppevenninne jeg har heter Ruth. Hun er over 70, og er utrolig aktiv. Hun er et fyrverkeri av et menneske, og elsker loppemarked og bruktbutikker. Vi har mange hyggelige prater over en kaffekopp, men når jeg treffer henne på loppemarked, da kan jeg bare glemme noe kaffeprat. Har prøvd å si at "Skal vi treffes i vaffelteltet om en halvtimes tid og ta en kaffe?", men det har hun ikke tid til. Hun må kikke og kikke.

Noen ganger har hun kjørt med meg til loppemarkeder eller bruktbutikker. Da ser jeg bare hælene på henne, og det blir ofte sent før jeg får henne med hjem. For en energi. Og du vil ikke TRO hva hun har funnet av skatter iløpet av de siste årene. Hun har faktisk et helt rom i kjelleren med hyller hvor hun oppbevarer det hun ikke har plass til i boligdelen. Der står servisedeler fra alle norske produsenter, glass og nips av alle slag. Hun har satt seg inn i stempler og merker, og har blitt ganske så kunnskapsrik gjennom sin hobby. Gjett om hun koser seg med dette. Og jeg er faktisk en av de få som har fått lov å komme ned i hennes aller helligste og se skattene hennes. Tror mange hever øyenbrynene litt over hennes interesse, og synes mye er skrot. Men jeg liker det, så jeg får se.





I loppemarkedkø har jeg overhørt mange fortellinger om skikkelige kupp; svarte beger som viser seg å være sølv og verdt tusenvis av kroner, osv. Selv har jeg ikke gjort noen gode økonomiske kupp, men har funnet massevis av ting jeg har har stor glede av.

Nå er sesongen igang igjen! Lykke til med loppejakten!

onsdag 18. april 2012

En kveldsstund

Mange sliter nok med å se på TV i disse aprildagene 2012. Det er sannsynligvis ikke bare i stua vår at ingen orker å se på Dagsrevyen nå. Det er veldig rart. Noe sånt har vi aldri opplevd før. Heldigvis.


Fra lav vinkel i sofaen har vi istedet satt på en lydbok, og finner trøst i et pledd og en armkrok.
Og det er fint å ligge og slappe av og se på alt det fine vi har rundt oss. Å ta seg tid til å dvele. Ordet blir ikke brukt så ofte i vår travle hverdag.


Her er lampen jeg liker så godt, rosen og muggen jeg har fått. Rosene på tilbud jeg har kjøpt sjøl. Vasen jeg liker så godt, og som jeg har kjøpt i en bruktbutikk.


Imorgen er det en ny dag for deg og meg. Vi er heldige.

tirsdag 17. april 2012

Overhørt

På en institusjon får en gammel dame overraskende besøk av sin svigersønn og barnebarn.
Damen er dement, men vet hun er Mormor. Hun vet det fordi svigersønnen kaller henne det.
Den lille jenta han har med er blid og glad for å se den gamle. Mormor har en fin stund og godsnakker med barnebarnet.
Jeg sitter i periferien og forstår at den lille jentas navn er borte fra Mormors hode. Iallefall idag. Men tonen er god mellom de tre som sitter sammen ved bordet et stykke fra meg.



"Vet du", sier svigersønnen til sin lille datter; "hvis ikke Mormor hadde vært til, så hadde ikke Mamma vært til, og da hadde ikke du vært til. Så Mormor er en viktig person."
Veslejenta tenker over dette en stund, og lurer så litt på hvor Pappas tilblivelse kommer inn i bildet her? Og så må Farmor snakkes om også.

Jeg leser i boken min, men har ikke bladd om på en stund.
Jeg forstår at Svigersønnen har stor tålmodighet med sin svigermor, og vet hvem hun en gang var.

Så sier hun plutselig med sterk, klar stemme: "Det er så fælt å gå ut og inn. Det er som et mareritt. Jeg håper ikke det er arvelig."
Jeg kan ikke se svigersønnens øyne, men jeg vet han ser på veslejenta si.
"Det er nok det", sier han rolig.

Snart skal de gå igjen til nye travle gjøremål for en småbarnsfamilie. Det siste han sier til Mormor er at "Du vet du alltid er velkommen til oss. Jeg kan hente deg."

De går, og fem minutter etter prøver en gammel dame å vaske håret sitt i håndvasken.


mandag 16. april 2012

"Jeg er sjefen!"



Neida, det er IKKE mannen i huset som har prøvd å yppe seg. 


Utsagnet kom lydløst fra en brun fyr jeg oppdaget i hagen min nylig:



Naboens sorte katt reker rundt i hagen vår til stadighet, og til tross for noe graving i bed og unaturlig usosiale oppførsel, så synes jeg det er helt OK, for det ser ut til at den holder musene borte i nabolaget.

Men denne fyren var altså brunstripet, og helt ukjent for meg. Som dere ser av bildet over, så var det en vakker katt med sorte poter, sort dusk på halen og nydelig pels. Og den var diger!!

Jeg antok det var en kastrert hankatt som hadde rotet seg bort da jeg så den gjennom stuevinduet, og ble veldig overrasket da jeg så at det var enda en slik katt noen få meter unna! Den var akkurat lik i fargene og like stor. Brødre på tur, tenkte jeg, men kom fort på andre tanker.....


Her var det nemlig en maktkamp på gang! Katten nærmest porten viste alle tegn på aggresjon, men la seg defensivt ned med rømningsveg gjennom porten like ved. Men den var på vakt, skal jeg fortelle deg! Hele kroppen var i helspenn.

Men hvordan oppførte han seg, katten nærmest huset?

Jo, han viste med all tydelighet at han var på toppen av situasjonen. Han rullet seg avslappet i jorden der vi har lagt ny kloakkledning. Uten å bry seg om at det er nysådd der.


Han "overså" den andre, men selv på avstand var det lett å se at han hadde full kontroll over den andre katten.


Med en overlegenhet uten like rullet han altså rolig rundt, slikket seg dovent og overdrevent. Snakk om tøff oppførsel!



Etter denne maktdemonstrasjon ved hjelp av slikking forsvant katten ved porten ut i gaten som et lyn.  "Sjefen" forsvant også ut av tomten vår like etter, og siden har jeg faktisk ikke sett noen av dem. Hva skjedde egentlig her??


Kommer denne tøffingen tilbake og ruller seg i plenfrøene igjen, så jager ikke JEG den iallefall!

tirsdag 10. april 2012

Affirmations

Noen ganger kan en trenge litt oppmuntring.
Denne videoen er ikke så aller verst som et klapp på skulderen til seg selv.
Den er riktignok veldig "amerikansk", men det tåler vi:






Ha en fin dag!



mandag 9. april 2012

Når vi ser tilbake......

....på påsken 2012......



.......så har den ikke vært så aller verst! Litt besøk har vi hatt.......


........men for det meste har vi slappet av i tosomhet inne i varmen.


Våren her på Østlandet har jo vært så fantastisk varm og solrik, så det ble en stor overgang med den iskalde nordavinden som  jaget oss alle inn nå når vi liksom virkelig skulle være ute og nyte disse aprildagene.


En av gjestene kom med denne fine tøykurven fra Kremmerhuset:


Egentlig er den vel til brød, men jeg satte en bolle i den, og da ble den en blomterpotte som dere ser.


Giveren hadde imidlertid litt vondt for å gi den fra seg, for hattegal som hun er, så oppdaget hun at den igrunnen passet fin som en vårlig hatt:


Jeg fikk snakket henne fra å kjøpe en kurv til som hun kunne bruke som påskehatt, men var igrunnen også fornøyd med at jeg kjenner folk på nesten 70 som kan leke litt!


Jeg håper dere har hatt en fin påske. Nå får vi nyte våren, og jeg håper vinden snur snart så den bringer mer av den deilige varmen til alle plantene som spirer og gror i hagen nå.


Og velkommen til 2 nye følgere som har dukket opp i påsken! 
MontanA er en polsk blogger som driver med papirhobby, og Kristin med bloggen Villa Wonka blogger om oppussing, interiør, reiser, bøker og alt mulig; akkurat sånn som jeg liker!


Powitanie/Velkommen!
Til dem og til våren.


mandag 2. april 2012

En vårtur til Skagen

En tidlig morgenstund for en uke siden sto vi på kaia i Larvik med fullpakket bil på vei til Hirtshals. Vi var trøtte, for oppmøte var senest kl 07.00, og noen hadde fått den gode idéen at det var akkurat DEN natten klokken skulle stilles mot sommertid!

I bilen hadde vi strandstoler, shorts, solbriller, solkrem, masse lesestoff, vinterkåpe, ullsokker og pledd.
Så som du kanskje leser av dette så var vi optimistiske men realistiske. Det var jo tross alt bare mars.

Solen skinte og det var ingen bølger over Skagerrak den dagen. Vi inntok frokosten i restauranten helt foran i båten, og det var utrolig få mennesker ombord i Superspeed denne søndagsmorgenen.

Ved siden av oss satt 4 menn i femtiårsalderen. De var på vei til Danmark for å spille golf.
De var noen hyggelig fyrer som underholdt hverandre (- og oss) med gode historier og mye trivelig prat. En av dem (la oss kalle ham Hans Hansen) fortalte at en dag hadde han fått et brev fra et firma som solgte gravstener. På brevet sto det "Til etterkommerne etter Hans Hansen".

Ettersom han ikke var død, så skjønte han at de hadde plukket ut feil navn og adresse. Så han ringte gravstensfirmaet og sa det hadde kommet et brev i posten fra dem. "Å, er det en av de etterlatte som ringer?", spurte gravstensmannen. "Nei, det er avdøde", svarte vår båt-kamerat.

Du vet, vi lo av den historien vi!

Men tilbake til reiseruten:

I Danmark skinte solen som den gjorde i Norge, og etter å ha sjekket inn på Color Skagen Hotel hvor alt var rent og pent, stille og rolig, så spurtet vi ut i det fine været   sovnet vi på sengen begge to.

Men etterhvert våknet vi til liv, og spaserte inn til Skagen og fant omsider selveste Brøndums Hotel. Det er jo en skam at vi som bor i Larvik ikke har utforsket Skagen før, men nå var vi altså der. Brøndums Hotel serverte oss Smørrebrød med håndpillede rejer, kaffe og kringle. Og det aller beste; vi inntok maten ute i strålende sol. Vi satt i etpar timer og koste oss i den deilige varmen, og kunne ikke fatte at det bare var mars måned!

Dagen etter var det vindstille og deilig sol igjen, og vi skulle ENDELIG komme oss til Grenen, helt, helt øverst i Danmark. Nå skulle det være slutt på at vi bare skulle se Skagens Odde som en pekefinger nederst i TV-bildet når Gislefoss viste været i langstrakte Norge. Nå skulle vi gå på stranden, se på havet og få bekreftet at det ER litt rart å se Skagerrak og Kattegat møte hverandre på denne sandbanken......



Det var helt magisk.
En gruppe amerikanere sto lenge og vel sammen med oss her ute. Vel, tenkte vi, her er det vel alltid mye folk, så vi kan jo ikke regne med å få oppleve denne spesielle prikken på jordens overflate helt alene.

Men amerikanere på tur i Europa har dårlig tid. Det hadde ikke vi. Så plutselig forsvant alle sammen, og i bortimot en halvtime hadde vi Grenen helt for oss selv. Kun en død sel holdt oss med selskap, som dere kanskje ser av bildet over.

Ettersom det ikke var et vindpust, så dasket bare bølgene forsiktig mot strendene på hver side av oss.
De kom fra venstre, og de kom fra høyre, og forsiktig flettet de seg sammen der sanden forsvant i havet. Vi kunne vært der i evigheter og sett på denne vakre detaljen naturen gir oss på spesielle dager.



Tilbake i bilen bestemte vi oss for å dra litt på måfå rundt omkring. Vi gikk litt på en strand her.....


.......og en der......


......kikket litt på et strå som hadde svingt seg i vinden, men som nå lå helt, helt stille.........


.....gikk litt langs vannkanten........


....og satt litt i solen:



Vi hadde tatt med turutstyr hjemmefra, og i Aalbæk, litt syd for Skagen by, så kjøpte vi ferskt brød og pålegg på KIWI, og satte oss på stranden rett nedenfor.


Fersk brød og dansk leverpostei. Hmmmmmm......herlig! 
Da jeg tømte opp vann i koppen min så sølte jeg en dråpe.
Straks kom en marihøne og satte seg på matboksen min,
og jammen begynte den å drikke av vanndråpen!!:





Et lite forsommerminne jeg heldigvis fikk dokumentert.


Men vi måtte jo se litt mer av Skagen.
Den nedsandede kirke lå rett ved hotellet vårt, så dit dro vi selvsagt:


Jeg ble vel litt skuffet over at den ikke var halvveis begravet i sanden, slik jeg hadde sett for meg.









En danske på sykkel stoppet oss i Aalbæk og ville prate litt. Han fortalte om Råbjerg Mile, som er en sandbanke på ca en kilometer på det lengste. Dit måtte vi jo selvsagt:






Å fyttirakker'n, så tungt det er å gå i sand! Jeg er glad vi bare gikk noen hundre meter fra bilen, og ikke hadde gått oss vill i ørkenen.


I Gamle Skagen fant vi en fin plass som heter Solnedgangsplassen. Her spiste vi litt igjen:

Sjokoladepålegg fra hotellets frokostsal.

På en av våre utforskningsturer kom vi forbi denne litt spesielle skogen:


Mannen i det hvite huset er nok skikkelig flink med motorsagen!


Utsikt over Gamle Skagen:


Kveldsmat på rommet:


Kake til kaffen:


Turen til Danmark denne gangen bød på hvile, nye inntrykk, vakker natur, hyggelige mennesker, god mat og sol, sol, sol!


God påske!
Related Posts with Thumbnails