Fredag, og vi skulle på fest.
Klærne var strøket og lå klar på sengen/skapdøren/spisestuestolene.
Neglene nylakkerte (meg).
Ny klokkereim innkjøpt for anledningen (han).
Gaven lå ferdig innpakket (sykkelhjelm).
Fredagskvelden nærmet seg.
Var det tapas jubilanten skulle servere?
Ahhhh, sikkert deilig.
Mannen min kom hjem fra jobb.
Det var endelig fredddddan!!
På siste trappetrinn tråkket han så feil med sitt
meniskproblematiske kne.....
meniskproblematiske kne.....
KNEPP!
Da jeg satt sammen med ham (og veldig mange andre) på legevakta fredag kveld, med nylakkerte negler (fremdeles meg), fremdeles i shorts og utvasket T-skjorte, så kunne jeg ikke si annet enn:
"Ja, ja. Vi kom ihvertfall ut blant folk."
.
.
.
.
.
Og hvordan gikk det med mannen min?
.
.
..
.
.
.
.
..
.
.
Akkurat nå:
Men han håper på snarlig:
God helg!!
(Denne fredagskvelden skal IKKE tilbringes på legevakta. Håper jeg.)