mandag 29. juli 2013

Vi går for GULL!

En kan jammen oppleve artige ting på en kjapp shoppingtur.

Hvis du ser bort fra alle sneipene som er kastet på bakken utenfor hovedinngangen på Nordbyen Kjøpesenter, så er vel denne sykkelen en fryd for øyet der den står til glede for forbipasserende:



En ung jente eier den, og som dere ser har hun alt på stell; sykkelhjelm og skikkelig tute.
Rosene er virkelig etter min smak.


Noen som har maken??


torsdag 25. juli 2013

Juli 2013........

............har vært FANTASTISK!



Hagen har aldri vært frodigere, folk har aldri vært blidere, hengekøyen har aldri vært mer brukt.  


Bedet ligger i delvis skygge, men i år synes plantene det er  helt greit.



Mine roser har aldri vært finere, men på vår tur til Brekke Kolonihage i Skien, så ble mine roser tuslete i forhold. Se denne portalen:


Vi traff en hyggelig dame i kolonihagen. Hun ba oss inn for å se i hytta, og her hadde hun tatt med sommeren inn:


Men de andre hyttene måtte vi nøye oss med å se fra utsiden.


Brekke Kolonihage er eldre enn vår yndlings-kolonihage i Sandefjord, så her er det ikke fullt så rette linjer og litt mer vindskeive hus. Men duverden så koselig!



I samme slengen var vi innom Brekkeparken for å tusle litt rundt i parken og spise middag ute i det fine sommerværet. (Hjemmelaget blomkålsuppe og karbonadesmørbrød. Anbefales på det varmeste!)

De hadde frodige bed i parken, men sammenplantingene var ikke etter min smak. 


Men jeg kunne jo fått et flott bilde av denne Solhatten, hvis jeg bare ikke hadde skygget for blomsten med min solbrune kropp!:


Men det ER jo annet å se på enn blomster!

For eksempel dette flotte inngangspartiet hos våre venner. Huset er nyoppusset og virkelig vakkert:


Det er heller ikke noe å si på uteplassen, er det vel? Sjekk omgivelsene:


Ja, Norge er et vakkert land, og fra ei bøgd i Telemark beveget vi oss dagen etter til en hytteveranda ved Horten. Utsikten over mot Østfold ser dere her:


Jeg synes også det er verdt å vise et bilde fra den vakre kirkegården i Hvarnes. Her ligger våre kjære begravet, og i år har visst både de som steller både plenen og gravene overgått seg selv. Det er så fint her at du vil ikke tro det!



Men vi har jo ikke bare vært på farta. Vi har jo holdt oss mest ved husene, egentlig. Og her er det jo begrenset hva en kan fotografere. 
Men da vi hadde en 12-årig overnattingsgjest synes jeg faktisk at den påsmurte frokosten hans var et fint motiv:

(Han orket ikke alt. Merkelig.)



Jeg har også lyst til å vise noen artige kjøretøy jeg har sett på min veg i nærområdet i det siste.
Her ser dere en 3-hjulssykkel med en stor kasse foran. Der kan en vel både frakte barn og bagasje? Det er også noen "prærievogn-bøyler" ser jeg, så da kan en vel ha et trekk over? 


Og som ikke DEN 3-hjulingen var kjekk, så traff jeg på dette paret på søpleplassen. De har altså en tøff trehjuls motorsykkel med henger som de kjørte til søpla med:



For min egen skyld skiver jeg nå at i natt, 25. juli kom et skikkelig regnskyll. Det var godt å få vannet etter ukesvis med intens sol og varme. Nå gleder jeg meg til å gå ut og se til plantene mine, spise noen bringebær og stikkelsbær, og kose meg med en kopp kaffe.


Jeg håper du også bor et sted med 
SOL.
Ha en fortsatt fin sommer!




onsdag 17. juli 2013

Hjemmebrygget øl

I sommer har jeg gjort noe uvanlig; jeg har brygget øl. Hjemmebrygget øl laget av Tomtebrygg.

"Jøss, er det jul alt", sier du kanskje, men faktisk så var det vanlig da jeg var barn at det ble brygget øl  til slåtten også, og ikke bare til jul.


Men det hører jo med til sjeldenheten nå at noen faktisk brygger øl til jul. Iallefall i min omgangskrets.

Men jeg husker hvor godt at det smakte herlig med kaldt øl fra kjelleren når en var svett, varm og tørst på en glohet julidag.



Mine foreldre drev gårdsbruk på "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu"-måten, så det var mye hardt kroppsarbeid på oss alle til de pensjonerte seg i 1986.

En gang på slutten av 60-tallet (tror jeg) ble det vanlig å kjøpe appelsinsaft, så da hadde vi med oss saftflasker "i jordene" som ble lagt i skyggen sammen med et pledd. Gjett om disse pausene var deilige!?! Og ingen så ut til å savne ølet. Kanskje bortsett fra meg.

Jeg har alltid synes hjemmebrygget øl er litt for søtt, så jeg har forsøkt å kutte bittelitt ned på sukkermengden. Det fungerte ganske greit, men jeg blir visst sittende med deg alene, for alle rundt meg synes ikke noe om det i det hele tatt. SKÅL!





onsdag 10. juli 2013

Hagegleder - Juli 2013

Nå er det en herlig tid for en som liker å stelle i hagen. Jeg trekker stadig fram telefonen og tar bilder jeg kan glede meg over til vinteren når det snør og er kaldt. Det har vært en fantastisk temperatur på Østlandet noen dager nå, og værmeldingen melder bare sol så langt øyet rekker. Dette blir bra!

Naboen har dratt på ferie, og jeg henter posten hos dem. Rett ved postkassen har de dette litt "ville" bedet, som nå er på sitt aller fineste:


Klikk gjerne på bildene, så blir de litt større og tydeligere. 


Denne nelliken er nesten selvlysende i sola: 


Nå er det tiden for å lage buketter av blomstene i hagen. Frokost spises ute, og noen blomster nytes på  nært hold:


Men nå kommer jeg til noe som har vært en stor "hagesorg" for meg i år. Vindrueranken mine som har vokst oppover rosebenkene i hagen i noen år nå har stått tørr og trist. Jeg har ikke gitt den opp, for den har alltid kommet med skudd mye senere enn alt annet i hagen.


Men nå skriver vi altså JULI, og det får da være grenser til tålmodighet! I likhet med roser og andre ting som vinteren har tatt knekken på, så innså jeg at dens dager var talte, og jeg bestemte meg for at jeg ikke ville plante en ny drueranke. Jeg har nok ingen plass i hagen som er lun nok til druer.
Sukk.


Men så, under over alle undre, idag 10. juli fikk jeg plutselig se dette:


Et nydelig, lite skudd nede ved bakken. 
Herlighet, så glad jeg ble!!! 


Og litt senere hadde jeg en annen fin hage-opplevelse. Da luket jeg i bedet langs veggen, og til min glede fikk jeg se at i det borterste hjørnet, klemt inn mellom en floks og en busk med brudespirea sto disse høyreiste plantene. Hva i all verden er dette?

Jeg mener å huske at jeg kom over noen billige stauder ifjor høst, men jeg mener også at snilene spiste opp de stakkars nykommerne ganske fort. Men denne har visst overlevd, og jeg vet ikke hva det er!! Jeg trodde det kanskje var en gigantisk Kongelys, men finner ingen bilder på nettet som ser ut som denne. Kanskje noen vet hva den heter?

Og noe som var litt spesielt var at den sprang ut VELDIG FORT! Jeg holdt som sagt på med luking i bedet, og planten sto bare med knopper. Så PLUTSELIG hadde den sprunget ut. Jeg skvatt litt, jeg.


Ha en fortsatt god sommer........i hagen eller et annet fint sted!


tirsdag 9. juli 2013

Dyr i hagen

Jeg liker å mate spurvene som bor under takstenene hos naboen. De har nemlig reir der, men kommer over gjerdet til oss for å spise, og de drikker og bader i fuglebadene våre.

Men jeg kan ikke fóre dem med solsikkefrø, for da søler de så fælt med skallene.

Villfuglfrø fungerer om vinteren, for de posene inneholder bare noen få solsikkefrø, men på sommeren blir det søl ved fóringshuset, og skallene fyker overalt rundt inngangspartiet vårt.

En periode nå har jeg tatt med skalker fra brødskjæremaskinen på lokalbutikken min. Dette brødet er populært hos mine fuglevenner, men bitene blir for store for småfuglene samme hvor mye jeg deler dem opp. Da slipper de dem ut av foringshuset og ned på bakken. Og hvem kommer da!!???

Jo, da kommer MÅKENE.

Men nå har jeg funnet løsningen. På REMA har de nemlig slike halvkilospakker til 19,90:


Nå drysser jeg fuglefrø på bakken, for egentlig liker spurvene best å spise der. De sloss litt i fóringshuset, men på bakken går alt fredeligere for seg. Disse frøene er så små at verken måker eller skjærer ser dem.



Og de koser seg skikkelig. Ofte er det en gjeng på 30 stykker som underholder meg mens jeg ligger henslengt i hengekøya.

De bryr seg heller ikke særlig om at vi holder på med litt vedlikehold av huset:



Kanskje jeg skjemmer dem bort? 




mandag 1. juli 2013

Nifse lyder i hagen

I går kveld tok jeg som vanlig en liten runde i hagen før leggetid for å plukke sniler. Da jeg dukket under noen grener for å kikke litt i den mørkeste kroken, hørte jeg plutselig en hvesing, som om en slange lå der klar til angrep!

Gjett om jeg skvatt, og ropte nok ut noe ufint der i halvmørket. (Sorry, nabo som hadde lagt seg. Det er veldig lytt i nabolaget vårt.)

Det var selvsagt ingen kobra eller noe annet nifst. Det var bare en av nabolagets yndlinger som var på picnic i hagen vår; Pappa Pinnsvin.

Jeg antar det er en hann, for det holder seg med et mindre pinnsvin som kanskje er kona? Bølla Pinnsvin kaller jeg den nå etter gårsdagens luring i buskene.

Men her ser dere det som er litt mindre da det var på spasertur på uteplassen vår for etpar år siden:


Men historien er ikke slutt der. For i formiddag satt jeg med kaffen min på uteplassen, og under meg hørte jeg pinnsvinet/pinnsvina bevege seg rundt.
Jeg har hørt dem før. Faktisk kan jeg høre piggene som subber oppunder plankene noen steder.
Og idag hørte jeg en lyd som virkelig hørtes ut som om det klødde seg slik hunder klør seg. Det var jo bare noen cm mellom det og mine føtter, så jeg hørte det helt tydelig. Det er litt rart å sitte der i min verden, og så lever det i sin verden der rett under meg. Koselig, spør du meg.

Jeg hadde ikke sett pinnsvin før jeg ble voksen. Da kjøpte jeg et lite hus, og en bod var bygget på "påler", så det var hulrom under. En av de første dagene i mitt nye hus dukket naboens hode opp over det høye gjerdet. Han var blid og pratsom, og spurte etter en stund om jeg hadde sett GREVLINGEN som bodde under boden?
Du hadde likt å se trynet mitt da, tenker jeg. Naboen så det også, og fikk rettet opp feilen; "Nei, meg mente selvfølgelig PINNSVIN!"

Og riktig nok, noen dager senere satte jeg meg med kaffekoppen i sola på min nye trapp, og plutselig hørte jeg tydelig SNORKING rett ved føttene mine! Og der lå pinnsvinet inntil muren i solen og sov som bare det. Redd var det iallefall ikke, og det lå så fint på siden med solstrålene på magen.

Og her er et bilde som henger på legekontoret jeg besøker. Dere har kanskje sett det før, for det sirkulerer på nettet, men en kan jo ikke se seg lei på denne krabaten:


Kanskje får pinnsvina våre barn igjen? For noen år siden kom det fram to unger fra gjemmet under terrassegulvet vårt på fine sommerkvelder. Gjett om de var søte?!

Kanskje du også er så heldig å ha besøk av pinnsvin?



Related Posts with Thumbnails