DIKT

Bloggeren LENA sier dette:
Eg MÅ berre få legge ut dette diktet.

Vi hadde avslutningsfest for rektor på skulen i dag, og ei av jentene i klassen min las dette diktet som ei siste helsing fra trinnet vårt.... Det er funne på internett, men håplaust å finne kven som eigentlig har skreve det.

Men det er kanskje eit av dei flottaste dikta eg har lest og haurt... det treff ein "midt i magen".

"UNGDOM"

La meg få være trassig tenåring,
jeg blir tidsnok voksen.

La meg få skrike og springe min vei,
jeg kommer alltid tilbake.

La meg få finne min egen vei,
jeg kommer likevel til å søke.

La meg snuble,
jeg kommer til å reise meg.

La meg få være sur og deppa,
jeg kommer til å bli glad igjen.

La meg få leve mitt eget liv,
jeg vil jo forlate dere snart.

La meg få ha hemmeligheter,
jeg kommer til å fortelle dem senere.

La meg ikke bli såret,
jeg stoler jo på dere.

La meg få prate når jeg er klar.
Men slipp meg ikke helt.

La meg få komme hjem igjen og være liten,
jeg vil ikke alltid være stor....


SOL

Jeg blei født, jeg blei født, det var ikke i fjol,
det er plenty med nymånær sia.
Det var tidlig om vår'n, det var sprettande sol
og lauvet sto grønt oppi lia.
På trammen satt katten og marte og mol
og hanen i hønsegar'n garte og gol,
men mora mi skreik heile tia!

Og faren min gikk nedpå enga og slang,
- Han æ'kke så arbessom, fatter.
Det går mest på munnspell og viser og sang
om livsmot og leven og latter.
Men nå syns'n tida var endeløst lang
før det blei ropt: - Kom, med en enaste gang,
for nå har'u fått deg ei datter!


Og faren min fløy som en kleggstikki hest
kan fly uten skoklær og sælær.
Igjennom den stua vi brukær te best
la'n veien - med møkkete pælær -
te kammerset, det som har vindu mot vest,
der jolmora gikk som en hjemmkjent gjest
og stulla, på skeivgåtte hælær


Han skøyv ho te sies og bøyde seg ned
te vogga der jeg lå i bleia
og tok seg te både å grine og le:
-Nei, se på den vesle budeia!
Javisst er ho mi, det er lettvint å se!
Men jolmora lo: - Er'u sikker på det?
Jeg trur nå hu der blir si eia!


Jeg blei født, jeg blei født, det var ikke i fjol,
det er plenty med nymånær sia.
Og gårdskatten marte og gårdshanen gol
og lauvet sto grønt oppi lia.
Og faren min sa, med høytidlige ol:
Vi døper ho Solfrid og kaller ho Sol
så får ho nok sol heile tida!


Margaret Skjelbred




VÅG Å VÆRE

Våg å være ærlig 
Våg å være fri
Våg å føle det du gjør
Si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg.
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar
Ingen er av stein
Våg å vise hvor du står
Stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel.

Våg å være nykter
Våg å leve nå
Syng, om det er det du vil
Gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann.

Hans Olav Mørk







å leve
er ikkje akkurat det lettaste som finst
ikkje alltid vakre roser og fin musikk
men sidan no
dette orgelet likevel står her
kan vi vel spele litt på det

(Arne Ruset)










DET FINAST EG VEIT
(Hellbillies)


http://youtu.be/Db1qEiL0o30


Dæ æ jaddi me rart koss det kan gå te.
Tenk at du går I lag med meg.
Og om det blæs kalt, æ eg varm og heit,
For du æ den finast eg veit.

I granskande skin frå ei gatelykt,
Æ 'kji alt like trygt.
Og spør du meg no, bi eg heilt I beit:
Koffår den finast eg veit?

Men når dyna varmar kring oss båe to
I'mørke natta,
Ska eg kviske I øyra ditt og svara på
Koffår du æ den finast eg veit.

Kor eg henta alt motet frå
Kan 'kji eg forstå.
Men ein ting veit eg klart og greit:
At du æ den finast eg veit.
[ Lyrics from: http://www.lyricsmod

Men når dyna varmar kring oss båe to
I'mørke natta,
Ska eg kviske I øyra ditt og svara på
Koffår du æ den finast eg veit.
.com/lyrics/h/hellbillies/det_finaste_
Men når dyna varmar kring oss båe to
I'mørke natta,
Ska eg kviske I øyra ditt og svara på
Koffår du æ den finast eg veit.
eg_veit.html ]
Nei, at eg skulde ha slik tur, det æ 'kji te å tru!
Når alt va slutt, og eg skull gå, ved døra der stod du! 



Dæ æ jaddi me rart koss det kan gå te.
Tenk at du går I lag med meg.
Og om det blæs kalt, æ eg varm og heit,
For du æ den finast eg veit.

Og når dyna varmar kring oss båe to
I'mørke natta,
Ska eg kviske I øyra ditt og svara på
Koffår du æ den finast eg veit.




Nærhet
Stein Mehren


Jeg kan bære din sorg
          et stykke på veien
og åpne min glede i din
          Men jeg kan ikke leve ditt liv
eller dø din død


Vi kan bytte blikk
          og kjærtegn, Veksle ord
og krefter mellom oss
          Men du er ikke meg
Og jeg er ikke deg


Derfor kan vi finne frem
          til hverandre, for å være
oss selv hos hverandre
          en liten stund i tiden. 


***************************************************************




Takk
Tekst: Røsslyng



lyft
av trygge
hender

stødd
av gode
ord

tør ein
stå
åleine
********************************************************
Related Posts with Thumbnails